
Jeg har erfart at vi lever i et sammfunn som stortsett er livredd for følelser. Vår patriarkalske mentalitet er veldig skeptisk til de kvinnelige sidene ved vårt vesen, til de følsomme og intuitive delene av oss. Vår rasjonelle side forsøker å garantere vår sikkerhet i den fysiske verden og frykter det tapet av kontroll som følger med dype følelser. Vår kultur beundrer den mer mannlige rasjonelle måten å betrakte livet på og ser ned på den mer kvinnlige og følsomme siden. Derfor har vi alle på en eller annen måte lært oss å legge sjul på følelsene og i tillegg benekte dem. Vi har til og med lært oss det selv. Vi har lært å begrave det meste av følelsene våre dypt inne i oss selv og bare vise verden det som er trygt. Det er vanligvis ikke stort å vise verden.
De fleste føler seg føler seg veldig ille til mote av det som vanligvis er å betrakte som negative følelser. Frykt, sorg, sinne og sårbarhet er slike følelser. Husk en ting, det finnes ingen negative følelser. Vi bare kaller de negative fordi vi er redd for dem og ikke forstår dem. Det er veldig viktig å ta vare på disse følelsene. Disse følelsene har nemlig en viktig funksjon i alle menneskers erfaring. Detten er egentlig en gave som vi bør utforske og oppdage. Man må forstå at for å føle det som er positivt slik som virkelig glede, så må vi trygt kunne føle fylden i det motsatte også. For å kunne føle virkelig glede, må vi også være i stand til å favne vår egen tristhet. For å kunne åpne oss for kjærligheten, må vi godta frykten som en del av opplevelsen. Vi er ofte like redde for alt for mye "positive" følelser som vi er for de såkalt "negative" følelser. Vi ønsker ikke å føle for mye kjærlighet, glede eller lidenskap. Vi foretrekker den kjølige middelvegen hvor vi kan synes vi har kontrollen.
Mens de fleste har lært seg å undertrykke følelsene, er det enkelte som har det motsatte problemet. De lar seg for lett overvelde av følelsene, slik at de har problemer med å opprettholde en følelsesmessig likevekt. De går ofte rundt å bærer på andres undertrykkte følelser, slik at de føler og undertrykker alle andres følelser i tillegg til sine egne. Atter andre er blitt hengende igjen i en spesiell følelse og reagerer uavlatelig ut i fra den. Dette kan være følelser som sinne eller frykt. Alt dette er symtomer på følelsesmessig ubalanse som trenger helbredelse.

2 mennesker som elsker hverandre er i hverandres aura